I anledning at jorden mot alle odds ikke gikk under i dag (pfjui!), føler jeg for å feire med et blogginnlegg om mine svenske yndlingsfilmer (yndlings svenskefilmer?). Forstå det den som kan! Uansett, først ut er "De ofrivilliga", en intens skildring av hverdagskonformitet og -frihet.
Neste ut må være "Farväl Falkenberg", en poetisk, rett-i-magen type film om å bli voksen og å finne/miste mening i livet. Her er de ti første minuttene:
Og på en sterk tredjeplass, en skikkelig feelgood som enhver korentusiast trykker til sitt bryst - herrrlige "Så som i himmelen":
Takk for tipsene. :) Skal sjekke ut de to første. Den siste har jeg jo selvfølgelig sett, som den gamle korentusiasten jeg er... :)
SvarSlett